• Grå morgen
    30 dagers utfordringer,  Hobby,  Livsstil,  Opp kl. 05:00

    Trøtt i trynet, full av ideer og alt for liten tid

    Så, opp 05:00 prosjektet er hardt. Hodet bobler av ideer og tiden strekker ikke til. Jeg er trøtt i trynet, hodet fullt av ideer og jeg har alt for liten tid.

    Trøtt i trynet

    Jeg er så trøtt for tiden. Kommer meg ikke i seng når jeg skal. Det bare drøyer og drøyer. Lakenskrekk er en ting altså. Etter å ha tatt litt tid til å reflektere over hva dette handler om, har jeg kommet frem til ulike teorier om hvorfor det er så vanskelig å komme seg i seng når man skal.

    Det er for lyst om kvelden

    Litt barnslig kanskje, men er det ikke sånn nå på denne tiden? Midten av juni, det er lyst til seint om kvelden, og man er vel alle et snev av barn. Kan ikke legge seg for det er ikke natt før det er mørkt ute. Er bare et problem med det, det blir jo nesten ikke mørkt om natten. Det er en av teoriene om hvorfor jeg har utviklet lakenskrekk. Eller rettere sagt, det er en av grunnene.

    Videre så er jeg trøtt i trynet fordi jeg faktisk står opp hver dag klokken 05:00 nå. Opp hver dag, spretter opp med en gang vekkeklokken ringer. Er bare et problem med dette, nemlig at jeg får alt for lite søvn. Lakenskrekken har tatt alt for mye over, så jeg klarer rett å slett ikke å legge meg i tide.

    Full av ideer

    Hodet bobler over av ideer og drømmer. I et tempo hvor jeg sliter med å følge med. Det bare bruser over. Det som er litt fint er at jeg skal ha en uke ferie neste uke, og da kan jeg kanskje få sortert og organisert ideene. Det er så mange drømmer om hva jeg vil vie mitt liv til. Det kan være baksiden ved å være så kreativ. Innimellom kommer det så mange ideer at det er fryktelig vanskelig å holde fokus på det jeg skal gjøre. Opplever du dette også? Jeg vil ikke glemme ideene, men jeg kan ikke hele tiden notere og styre med dette. Men men. Jeg får se hva jeg finner ut av her.

    Og ja, bloggen er et kreativt utløp. Her blir det i en periode nå veldig uorganiserte og lite gjennomtenkte innlegg. Per i dag vil bloggen brukes til å tømme hodet og bare få skrevet ned alt som jeg tenker. Så ja, kaotisk for deg å lese, en lettelse for meg å få det ut. Tanken er at etter å ha skrevet en del slike innlegg vil det komme bedre innlegg. Akkurat nå er det treningen på å skrive og treningen på å putte sine egne tanker ut der som er målet.

    Alt for liten tid

    På grunn av at jeg har så mange ideer og er så kreativ, ser jeg at tiden ikke strekker til. Det er ikke nok tid i døgnet, ukene og månedene til å få gjort alt jeg ønsker. Det er derfor det er så viktig å notere seg alle ideer. Så kanskje man kan lage en plan på hva som skal gjøres når. En plan på innlegg, bilder og annet. Jeg har en stor interesse for foto, fotografering er i tillegg tidkrevende. Du skal ta bilende, de skal organiseres og gjennomgås, deretter er det jo redigering. Og så må du gjerne ta et skritt tilbake før du avslutter redigeringen. Det tar tid.

    Inni meg er det også et brennende ønske om å lære meg skikkelig videoredigering. Og akkurat nå har jeg Adobe Premiere Pro tilgang i en måned. Det betyr at jeg har en måned på å teste ut programmet. Minuset er at jeg ikke kan programmet. Så det må læres, det tar tid kan du si. Og det er komplisert når du ikke kan det. Lightroom og Photoshop kan jeg til en viss grad. Jeg ser frem til den dagen jeg kan alle disse programmene godt nok. Om du vil teste de ut kan du prøve de gratis her. Det kreves at du oppretter en konto, men så kan du laste ned og prøve de gratis en periode. Det liker jeg. Når du kan prøve før du kjøper.

    Uansett. Nå er klokken straks 07:00 og jeg må komme meg avgårde. Forlate hjemmet med et trøtt tryne, hode full av ideer og en følelse av alt for liten tid.

  • Hobby,  Livsstil,  Valg

    Jeg har en drøm…

    I dag blir det ingen bilder eller sitater. Jeg har en drøm og vil si litt om dette i dag. Samtidig vil jeg si noe om mine valg angående bloggen og Instagram. Dette er ikke et organisert innlegg, heller noe rotete, men det er skrevet fra hjertet, og har ikke vært innom kverna mange ganger. Kreativiteten og tankene, lenge leve!

    Jeg er en drømmer

    Som tittelen på innlegget sier, så har jeg en drøm. Egentlig er det mange drømmer, men jeg har en drøm om hvordan jeg ønsker å leve mitt liv. Denne drømmen lever inne i meg, og for hver dag kjenner jeg på angst over at jeg ikke gjør det jeg skal for å kunne nå drømmene mine.

    For at jeg skal kunne leve ut drømmene mine, krever det at jeg legger ned en innsats. At jeg hver dag tar valg som leder meg mot denne drømmen. Det er ikke alltid lett. Ofte vil man jo bare trekke seg tilbake til det behagelige og lite krevende livet. For meg har det vært å gå på jobb, gå hjem, se TV, spise middag, trene litt, være litt sosial, se mer på TV og sove. Selvfølgelig også gjøre husarbeid innimellom. Helgene har vært nesten fryktet. Det er dager hvor jeg ofte ikke gjør stort. Lørdager har blitt en kjedelig ut og handle dag. Tråle i butikker.

    Om kvelden drømmer jeg, drømmer om det livet jeg skulle ønske jeg hadde. Det livet jeg ønsker å leve. Så tenker jeg, «i morgen, da skal jeg starte på veien». Så til nå har jeg vært en drømmer, men ikke en som handler.

    Hvilken type er jeg egentlig?

    Jeg har hele livet vært kreativ. Helt siden jeg har vært liten har jeg elsket å skape ting, ta bilder, sy, strikke, klippe og lime, tegne, male. U name it, jeg har gjort det. Tålmodig har jeg aldri vært, men jeg har alltid likt å bli utfordret. I tillegg blir jeg helt oppslukt i det jeg holder på med. Og jeg liker ikke å bli hindret fra å gjøre det jeg vil gjøre.

    Nå jobber jeg på kontor. Jeg jobber med mennesker og det liker jeg. Det er veldig krevende jobb, og jeg er ofte sliten når jeg kommer hjem. Så trener jeg, for det vet jeg at er så viktig for hodet mitt og kroppen min. Jeg føler meg rett og slett som en dass om jeg spiser mye dritt og ikke beveger på meg. Så det prioriteres. Ellers så skjer det ikke så mye spennende i livet mitt. Jeg er ikke så flink til å dyrke mine interesser. Jeg ser mye på YouTube og leser mye, og er så uforstående til hvordan andre klarer det. Hvordan klarer de å skape karrierer av det de elsker å holde på med, sjonglere venner og familie?

    Ingen gode svar

    Jeg har ingenting imot å jobbe hardt, og jeg bryner hodet mer enn gjerne med å jobbe med mine ting foran PCen enn å sitte og se på TV. Så hvorfor gjøre jeg det bare ikke? Hvorfor er jeg ikke ute og knipser bilder, filmer, leker meg og gjør det som jeg ønsker og vil?

    Ikke har jeg gode svar på dette. Ofte har jeg lyst til å legge skylden på de rundt meg. At det er de rundt meg som gjør det vanskelig. At de kritiserer, ikke forstår og at det gjør at jeg ikke kan. Videre så har jeg også lyst til å legge skylden på mennesker jeg tilogmed ikke kjenner. Andre har meninger. Dersom jeg dukker opp med mitt kamera, om jeg gjør det jeg ønsker, vil de syns jeg er teit. Så derfor kan ikke jeg gjøre det jeg ønsker.

    Er det alle andre sin feil?

    Nei! Det er ingen andre enn meg selv som har ansvar for at jeg ikke følger drømmene mine. Det er ingen andre sin feil at jeg ikke har forfulgt drømmene mine tidligere. Det er bare lettere å legge skylden på andre enn å innrømme min egen tabbe, mine egne begrensninger. Å legge skylden på andre er bare en unnskylding for at jeg ikke har giddet tidligere. For jeg kan gjøre det jeg vil. Det er ingenting som hindrer meg i det annet enn meg selv. Det er ikke ulovlig, det er ikke farlig og jeg har det jeg trenger for å kunne gjøre det.

    Erkjennelser

    Så etter en helg med selvransakelse og rydding av 30.000(!) bilder har jeg kommet frem til ulike erkjennelser om blogg og drømmer for fremtiden:

    Jeg kan ikke ha et spesielt tema på bloggen

    For meg er det umulig å «låse» seg til en nisje enda. Per i dag ønsker jeg å ikke la meg begrense av dette til tross for at alle som kan dette anbefaler dette.

    Målet med bloggen er ikke å få mange lesere

    For meg er det ikke hvor mange som leser det jeg skriver som er viktig. Per i dag handler det om at jeg ønsker å skape og uttrykke meg. Dette henger sammen med punktet over. Jeg ønsker å skape og kan ikke ha en «sperre» på hva jeg kan og ikke kan skrive om. Jeg må bare få skrive, så er det opp til andre om det er interessant.

    Kameraet mitt må være med overalt

    Ofte lar jeg det ligge hjemme for jeg er litt flau? Hva andre har ment, eller hva jeg tror at andre mener, har stoppet meg for mye. Selv har jeg tenkt at jeg ikke er god nok til å ta bilder og fordi jeg er redd for å komme i en situasjon hvor andre skjønner dette har jeg latt kameraet bli hjemme. Jeg må snu dette på hodet. Kommer jeg i snakk med noen som kan mer enn meg, se på det som en læresituasjon. Jeg vil ikke lære meg kameraet skikkelig om ikke jeg bruker det hele tiden.

    Jeg må ta meg tid hver dag til å jobbe litt med drømmen min

    For at jeg skal nå målene og drømmene mine må de prioriteres. Ingenting skjer om jeg ikke jobber med det. En dag eller to uten innlegg betyr ikke at jeg har stoppet. Det betyr bare at jeg jobber med andre ting som ikke kommer på bloggen. Å skrive innlegg krever mer av meg enn å kun skrive. Bilder, tema osv osv.

    Instagramkontoen er knyttet opp mot foto

    Jeg har en instagramkonto som har samme navn som bloggen. Her vil jeg legge ut bilder og motivasjons sitater. Den vil ikke nødvendigvis ha sammenheng med mine innlegg.

    Å følge drømmen betyr ikke at jeg får et liv uten å måtte jobbe hardt

    Men å følge drømmen vil kanskje gjøre livet enklere å leve alikevel. Når du kan jobbe og bruke tid på det du elsker, er det kanskje å leveenkelt også?

    Jeg er fri til å ha mine drømmer og følge de!

    Fra nå av velger jeg å vie tid til mine drømmer og mål. Det er kun opp til meg. Det er kun jeg som står i veien for mine egne drømmer og mål. Jeg gleder meg til å ta fatt på denne reisen. Så er det jo kjekt om du vil følge meg på reisen.